IMM
Icon Music Mag
Trondheim Rock 2009 - Dag 1
| Med alt fra brumlende symfonisk blackmetal til allsangfremkallende puserock besto årets Trondheim Rock-program av både gamle travere og unge foler. På denne første dagen skulle de mest hardeste metalbandene til pers. Været var strålende og publikum ventet nok mest på Dimmu Borgir og Kamelot. Triosphere skulle oppvarme det øltørste publikummet og den kjente vokalisten Jørn Lande med bandet sitt skulle avslutte kvelden med nachspiel-konsert på Prinsen Hotell. Alt lå til rette for en perfekt kveld.
Klikk HER for å lese og se omtaler og bildegalleri fra dag 2. |
Triosphere (18:30 - Norway Rock Café Scene):
| Festivalens første band spiller på kafé-scena, som ligger tvers over torget fra hovedscena. Trondheimsbandet Triosphere hadde den ærefulle oppgaven med å begynne på den to dager lange festen. De var nok kveldens mest ukjente band, men selv har jeg har hatt gleden av å se dem en gang tidligere, da som oppvarming for W.A.S.P (LINK) på Studentersamfundets storsal. Triosphere har ikke riktig nok ikke den store flaksen med oppmøte virker det som da de begynner sin konsert. Men det skal ikke mange sekunder til før folk får ørene opp for hva som skjer og kommer strømmende. Kort tid ute i settet var det en hel haug av mennesker foran scena, og også sittende rundt de bordene som var der. Dette tilsa at musikken fenget. Og det kan jeg forsåvidt forstå godt. Vokalen til Ida Haukeland var virkelig imponerende live, og den kom kanskje spesielt godt fram på coverlåta av Guns N Roses – Welcome To The Jungle. Den låt faktisk råere enn originalen, og vel, det slo meg at det var slik jeg skulle ønske den hørtes ut når jeg spiller Guitar Hero. Soloarbeidet på gitar stakk seg også godt ut, selv om det var noen tekniske problemer med den ene, men da twinguitar-partiet på låta «21» slo inn var det slik det bør være. Ikke for mye og for slitsomt, bare et viktig element av en fet sang. Publikum likte den aggressive heavymetalen, og etter å ha fått høre flere låter fra skiva Triosphere arbeider med nå i liveformat, må jeg si jeg venter i spenning på sluttresultatet fra studioet. |
Kamelot (20:00 - Hovedscenen):
| Kamelot var neste band ut, og første av de to hovedattraksjonene denne kvelden. Hva som var mest populært syntes godt på folka som var der, det vrimlet av skjorter og gensere med både Kamelot og Dimmu Borgir logoer på. Noen hadde også Triosphere og Jorn-emblemer, men hovedsaklig var Kamelot og Dimmu Borgir de mest dominerende. Da Kamelot går på er det klart det blir liv. Symfonisk metal er ikke helt min greie egentlig, men jeg hadde veldig sansen for plata The Black Halo, og håpet på å få høre noen spor fra den. Og det fikk jeg også, men det kommer jeg tilbake til senere. La oss først få på plass hva slags stemning det var der. Med et ord kan man si god. Med to kan man si veldig god. Vi snakker allsang, tung banging til hver enkelt låt, og en vokalist som var engasjerende og synlig glad for å spille på hjemlige trakter (ja kanskje ikke helt hjemlig da han er fra Elverum, men det er nå innen for kongerikets grenser i allefall). Pyro var også en nice touch, og det samme med lyset, men disse kom ikke helt til sin rett før sent på kvelden da solen under Kamelot så sitt gløtt til å skinne mellom skyene. Kamelot hadde både gammelt og nytt på kveldens agenda, som seg jo hør og bør for et band som har drevi på siden 1991 (året metal-archives.com hevder første demoen ble laget). Kanskje var ikke den kvinnelige backup vokalen like sterk som den i Triosphere, men den var god nok. I allfall ble den bra nok på låta The Haunting (Somewhere In Time) hvor de hadde fått med Simone Simons fra Epica. Det er hun som synger den på skiva også, selvfølgelig er det da et pluss å se henne live. Og jeg noterte meg her at det var denne de virkelig vant meg over på. Men den kuleste låta å se live var nok March Of Mephisto, da to ekstra trommer ble dratt opp på scena, og to maskekledde kvinnemennesker stilte seg opp bak og spilte med på introen. Dersom lyden hadde vært litt klarere, med litt mer fokus på gitar og ikke så mye på trommer og bass ville jeg nok ikke hatt noe særlig å utsette på showet. |   |
Dimmu Borgir (22:00 - Hovedscenen):
  | Så var det klart for en av Norges største eksportartikler, introdusert av Diesel Dahl som Norges største metalband. Som seg hør og bør fyres det opp en superpompøs og symfonisk intro før de inntrer scena. Fullt sminka var de hele gjengen og Shagrath hadde for kvelden tatt på seg en rustning. Men de hadde også litt å bevise denne kvelden, som såpass store band alltid har. Kamelot hadde nettopp bevist seg, og da var det opp til Dimmu å følge opp. Lyden var fremdeles litt uklar, og samme hvor teatralske de var på scena (og det var det virkelig også) så tok det først ordentlig opp når de spilte noe av de eldre materialet. In Sorte Diaboli er ei bra skive, men de fleste av fansen var såpass gamle at de nok husket best de eldre utgivelsene, og det viste seg under konserten også. En fordel de hadde over alle band før dem var at sola hadde gått mer ned og mørket passet mer riktig for lys og pyro. I allefall mot slutten, og der kom jo noen av de feteste låtene også. Nemlig publikumsfavoritten Puritania og min personlige favoritt denne kvelden: Mourning Palace. Oppsummert var det en bra konsert med Dimmu anno 2009, teatralsk, pompøst og nesten regalt så det ut til. Shagrath hadde menigheten i sin hule hånd, lik Khan før han, og de fleste trivdes i allefall bra både under nytt og gammelt materiale. Med unntak av de få pøblene som fikk lov av vaktene til å forlate området etter ugunstig opptreden. |
JORN (23:55 - Stage Prinsen Hotell)
| Vi tusler etter Dimmu ut av torget bort mot scena på Prinsen. Raskt danner det seg ei kø bak oss som går rundt hjørnet på Egon, og når vi kommer inn tar det ikke lang tid før hele konferansesalen som for kvelden var gjort om til konsertlokale, ble fyllt opp. Derimot tok det temmelig lang tid før Jorn gikk på scena, nesten opp imot en time etter oppsatt start, og da nesten en halvtime mer enn hva som trengtes i forhold til at folka skulle rekke å pakke seg inn. Når Jorn etter en stund går på er alle klare, og synger og banger med fra første låt, som jo er naturlig for et publikum som har vært på 3 konserter allerede og stått å venta på siste showet en stund. Uansett, personlig har jeg ikke noe særlig forhold til mannen eller bandet, utover enkelt låter jeg har fått med meg her og der. Selvfølgelig har jeg hørt om vokalen, og den kom jo også til sin fulle rett denne kvelden også. I tillegg fikk man servert massevis av fete gitar soloer og bass partier, så selv om man ikke var veldig vant med bandet kunne man fremdeles få en følelse av at det var litt variasjon ute å gikk. Kanskje var ikke tekstene hele tida verdens beste, men folk sang med og de lille rommet kokte hver gang Jorn fyrte opp ei låt alle kjente (ja, unntatt meg), som omtrent var på hver eneste låt. Kanskje var det en smule unødvendig med en egen låt for at gitaristen skulle få runka fra seg, det ble litt mye for meg i allefall, men det ble nå godt mottatt i allefall. Lyden på intimkonserten var også bra, et par hakk klarere enn på opptredenene på torgets storscene. Kan også legge til at den gode gamle Thin Lizzy-coveren ”Are you ready” ble spilt. |   |
Nye bilder
Kommende konserter:
Siste forumpost:
Samarbeidspartnere:
